Tiden hadde nå kommet.. Tiden vi alle hadde håpet ikke skulle komme hadde nå kommet. Vi skulle skilles med våre venner, skolen, de ansatte, hestene.. Ja det var rett og slett på tide å ta farvell med alt som hadde vært livet vårt det siste året.
Vi har hatt våre avsluttningsshow, både sirkus og hest. Begge showene var vellykede, og gjorde vi fikk virkelig vist fram hva vi hadde lært i år. Og dette gjorde bare alt vanskeligere.
Avsluttningene på skolen kom. Både internavsluttninga og hovedavsluttninga. Taler ble talt, bilder ble vist fram og elevene fikk vist sin takknemlighet for lærerne sine. Det var mang ei årbok som ble skrevet i, og minner ble delt. Tårene var ikke til å unngå, og mang en elev hadde en tåre på kinnet i disse dager.
Vi hadde også en siste premieutdeling, så de siste sløyfene ble delt ut. Jeg fikk en tredjeplass med Elvira i presisjonskjøringa, og en tredjeplass med Siggen i feltrittscupen. Har alt i alt fått seks sløyfer i år, og året kunne ikke gått bedre, etter min mening.
Har lært utrolig mye dette året, og når jeg kom hadde jeg aldri satt mine ben/høver innenfor en ridebane, og sprang og dressur var et ukjent fenomen for meg, samt kjøring og beslag, men dette er nå ting som kommer (sånn halvveis) naturlig nå.
Roger skal ha en stor takk, for som min ridelærer har han klart å lære meg noe, sammen med Siri, Silvia og Mona. Dagmund har vært så flink å lært oss kjøring og beslag. Ingeborg har æren for å ha hatt oss i veterinærfag, og Arne skal ha en stooor takk som rektor. Han holder skolen sammen!
Et år jeg ikke ville vært foruten.
Det har vært glede, sorger, frustrasjoner, gråt og sinne, men det må til når man er en så stor familie som lever sammen. Vi har tross alt vært en familie på 70/80 stk. Alle sammen vil bli savnet, og man gleder seg allerede til vi møtes igjen.
Tusen takk til alle sammen som har vært med på å gjøre dette året til det det har vært.
Et år jeg ALDRI ville vært foruten.
